Ofte stilte spørsmål

• Kan jeg stole på at taushetsplikten overholdes?                           Ja. Unntaket er i spesielle tilfeller som at jeg som psykolog frykter for at du vil skade deg selv alvorlig, eller hvis du kommer med informasjon om at det er fare for at barn utsettes for  omsorgssvikt og / eller overgrep. 

• Jeg er redd jeg ikke har store nok problemer. Jeg frykter at hvis jeg bestiller en time fortrenger jeg en annen som trenger psykologhjelp mer enn meg.                                                           Det er psykologens ansvar å passe på dette. 

• Kan jeg ha utbytte av en enkelt time?                                             Ja, du kan få inspirasjon til å se problemet ditt i et nytt lys, i beste fall. Tidligere pasienter har ofte behov for å komme til enkelttimer med måneders mellomrom, for eksempel for å diskutere utbytte av mindfulnessteknikker. 

• Vil jeg få en diagnose?                                                                 Som privatpraktiserende psykolog uten kommunal driftsavtale er jeg ikke lovpålagt å sette en diagnose. Diagnoser er heller ikke spesielt interessante i seg selv, etter min mening, det er det fenomener som er. For mange kan det likevel være nyttig å vite at den tilstanden man beskriver for eksempel fyller kriteriene for en depressiv enkeltepisode av moderat grad. Så og så  er kriteriene for å fylle diagnosen, i følge det internasjonale diagnosesystemet. Dette sier forskningen vil hjelpe de fleste med akkurat denne diagnosen. 

• Hva er empati?                                                                                 Empati er evnen til å sette seg inn i en annens følelsesliv og tankeverden. Å møte noen empatisk er å komme med innspill for å fremme den andres vekst. Å være empatisk må ikke misforstås med for eksempel å alltid være enig med den andre.  

• Jeg vet ofte ikke hva jeg skal si-.                                                     Jo mer du klarer å være bevisst hva du tenker og føler i øyeblikket og gir uttrykk for det, jo bedre er det. Fortell at du ikke vet hva du skal si. Det er nyttig informasjon for terapeuten.  

•  Jeg er redd psykologen vil være taus, bare nikke og si hm-.        Jo mer du klarer å være bevisst hva du tenker og føler, jo bedre er det. Det kan være vanskelig å kritisere behandler. Det er likevel viktig. Vi psykologer trenger også tilbakemelding for å lære. Kanskje er det enklere for deg å skrive,  hvis du har kritikk å komme med.  Når det gjelder aktivitetsnivået blant psykologer varierer det, alt etter teoretisk bakgrunn og personlighet. Selv har jeg min spesialistutdannelse ved Institutt for aktiv psykoterapi og er naturlig nok aktivt deltakende i dialogen.                   Noen ganger er taushet  forløsende.

• Jeg skammer meg. Selv om jeg vet at psykologer er forståelsesfulle, er jeg redd for å bli latterliggjort.                   Fortell dette. Hva du tenker om din historie og hvilke forventninger du har til andres reaksjoner på den, er minst like viktig som selve historien. Kanskje har du opplevd noe særlig dramatisk, som du trenger tid på å finne ord  for. Kanskje du synes det er flaut at du ikke har opplevd noe spesielt i det hele tatt.  Begge deler er selvfølgelig greit.